Hva bruker du de deilige, varme og energibringende dagene på?
Jeg henter motivasjon til trening! Ble invitert opp i marka i dag, så får vi se om jeg klarer å henge på, vakre Karine!
H
Forfatterarkiv: hannefleischer
Om hannefleischer
System i kaoset.
Det er bedre med system i kaoset, enn kaos i systemet har jeg hørt. Og det er stort sett den jeg lever etter. På samme måte som jeg lever nå og ikke sitter stuck med noe som skjedde for 8 år siden eller bekymrer meg for det som skal skje om 6 år.
I dag har jeg sannelig fått gjort litt av hvert. Jobb var utrolig digg. Med noen småpauser i sola, innimellom, så går det unna skal jeg fortelle. For ikke snakke om turen til tannlegen i dag. Siste tur på lenge håper jeg.
Fikk tetta siste hull i dag. Tannlegen lurte på om jeg trengte noe bedøvelse. Jeg takket ja, fordi jeg hater den dirringen som kommer for borret. Jeg svarte “tja, kan være greit med litt hvertfall”.
Bedøvelse for meg er jo som å dope ned et menneske mer eller mindre. Akkurat som ibux eller parscet funker på meg. Først litt sliten, gjerne så trøtt at jeg sovner litt, førndet virkelig kicker inn og jeg får noe som kan ligne adhd.
Etter at tannlegen hadde gravd lenge nok i munnen min og bedøvet halve ansiktet mitt, fant jeg ut at det var en od idé å reise til min søte venn, Karine for at hun skulle huske å ta seg en liten pause fra sitt arbeid, så da ble det fjasing der. Bedre enn at jeg skulle duppe av hvertfall. Vel hjemme fikk jeg ryddet hele rommet mitt også. Det er jo her hele system i kaoset bunner da. For på mitt lille rom har jeg nå fått inn nesten dobbelt så mye som jeg hadde her når jeg først flyttet opp. Og allerede når jeg flyttet opp var drt ganske fult her,
Nå gjenstår det bare å se om jeg finner noe av det jeg skal ha, når jeg skal ha det, og om jeg får plass til alle klærne etter at de er vasket.
Sorry for lite bilder her nå, men det er på tide å hive seg i studio og få på noe musikk i P3natt, så bilder får bli en annen gang.
Cheers!
H
TV og sånn
Jeg trenger virkelig å bli mer TV-slave. Jeg ser jo nesten ikke på TV. Det gjør at jeg går glipp av mye underholdning tydeligvis! Hører stadig folk snakke om ting de ser på TV og som oftest faller jeg helt ut. The Voice, hæ? Paradise-Iselin-hvem? Nyheten om hvaforno’?
Jeg er elendig.
Heldigvis legges mye av de mest underholdnene tingene ut på nett da. Trenger jeg å komme i godt humør en dag for eksempel, så tar jeg en titt på denne:
Eller TV-tabber. Jeg elsker TV-tabber. Denne for eksempel:
Jeg ELSKER youtube. Det er så fantastisk. Musikk. Video. TV. Hjemmevideoer. ALT ! Det er så nydelig! Siste eksempel i dag ler jeg såååå utrolig godt av.
Loving it <3
H
Et lite stykke paradis
Har hatt noen dager sammen med bonden nå. Jeg vet det er ganske kvalmt. Min mening er nok ikke helt der da, men sånn er det å være in løøøøve og sånn.
Før du begynner å tenke over hvor dårlig gjort det er av meg å gni det inn og legge ut alt klisseri om kjærlighet og sånt, så vil jeg ha sagt at vi snakker et avstandsforhold her. Bonden bor halve landet unna meg.
Det gjør at mange av månedens dager så har jeg ikke sjans til å se han eller snakke med han i det hele tatt. Enda sjeldnere har jeg mulighet til å se han. Siden dette er min blogg dagbok, føler jeg at jeg skal skrive om savnet og de dårlige dagene, men også den deilige følelsen av å slippe savne og bli nyforelsket hver eneste gang jeg får se bonden.
Vi diskuterte faktisk kallenavnet i dag! Han har fortsatt ikke noe mot at jeg kaller han bonden min. Det er allikevel viktig å understreke at han ikke er bonde….. ENDA!! 
Bonden min er liksom min måte å si “sukkerklumpen”, “søtnosen”, “kjekken”, “kjæresten”, “kosebamsen” eller noe annet på.
Bonden dekker liksom alt som er helt topp med han, samtidig som klissenavnet er orginalt og mer personlig enn noe annet jeg har hørt. Bare se så søte vi er sammen…
Noe som er litt gørr med dette avstandsopplegget er jo at når han besøker meg er jeg på jobb og når jeg besøker bonden, så jobber han. Litt tid er bedre enn ingen tid da.
Siste dager så har jeg fått meg en joggetur på 4 km
Vi har grilla utenforgarasjen, på gårdsplassen
For ikke å snakke om at jeg, mens bonden har vært på jobb har vært moteløve (hørte at oversized clothing var in) og sosial ved sjøen
Også hadde jeg jentekveld med Ingrid. Vi var godtesjuke så vi knerta en pistasjnøttpose på 20 minutt ca. Mmmmm, pistasjenøtter
Ellers har det bare vært kos med god mat, litt brus og masse kos! Jeg er så fornøyd med tingenes tilstand nå…
I morgen venter en lang reise igjen. Jeg skal kjøre all the way up til Trondheim! Så ikke våg å sinke meg, trafikken i morgen!
Til slutt i dag ville jeg legge med litt lærdom og noen ord som kan være motiverende. Jeg likte det hvertfall.
H
Et møte i døra
Det forklarer seg nesten selv dette. Hvis du er imot folk som møter seg selv i døra ved å sette fingeren på noe de ikke er fornøyd med, for så å gå ut å støtte opp under det man selv er imot, så er det bare å klikke seg videre. Med mindre du ønsker og er klar for å bli provosert da.
Jeg har tidligere også fortalt litt om hvor elendig jeg synes det er med folk som klager. Her kunne jeg selvsagt poengtert at det kun gjelder de som konstant klager eller de som alltid har det verre enn andre, men det ville jo ikke provosert noe særlig…
De siste dagene så har det jo blitt en god del reising på meg. Og siste del av turen ble unnagjort dagen derpå etter nasjonaldagen vår.
Og det er denne dagen det skal vise seg at jeg får møtt meg selv i døra.
Aldri har jeg hørt noen skrike så høyt og så mye som jeg selv gjorde hele veien fra Oslo til Kristiansand på fredag. Jeg hadde en sånn uttadæsjælopplevelse, der jeg så en gal dame bak rattet som ikke tolererte at noen andre enn hun selv var ute på veiene.
Jeg skrek aller høyest da jeg merket at veiarbeidet i Norge SUGER noe helt sinnssvakt.
Først og fremst i Oslo. Jeg droppet av Belinda på Oslo S siden jeg allikevel skulle ut av byen. Ut fra Oslo S skal det jo simpelthen ikke gå an å kjøre feil, selv ikke for en uten retningssans, som meg. Jeg har (med hånda på hjertet) aldri kjørt feil når jeg har kommet ut ved Oslo S og den korttidspsrkeringsplassen der. På fredag derimot….
Det er ombygginger. De har krysset ut alle skilt og byttet alle utganger av rundkjøringen. Deretter har de glemt ikke satt opp nye, midlertidige skilt.
“¥$>;;%%’oi!£$$£>”, tenkte jeg når det plutselig stod Trondheim på skiltene, midt inni tunellen. Uten mulighet for å snu.
Med all trafikk og omkjøring tok det meg 45 minutter å komme ut av Oslo, HÅPLØST, siden det var alt annet enn rushtrafikk. Ikke var det forventet så mye rush denne dagen heller, siden mange hadde fri på fredag.
Turen videre gikk ganske greit. Helt til Tønsberg. Mellom Horten og Tønsberg begynte det å hope seg opp med biler igjen. Det som før var veiarbeidet like ved Larvik har nå strekt seg hele veien fra Tønsberg og ned. Nedsatt hastighet, og slenger du på noen ambulanser i utrykning i tillegg, så har du fort tapt enda en time med kjøring.
Veiene fra Larvik og ned til Arendal har jeg heller aldri vært særlig fan av. Det er to felt hele veien ned, og sperrelinje (ja, sånn gul strek midt i veien som sier at du ikke har lov å kjøre forbi). I tillegg til disse sperrelinjene, har myndighetene satt opp en stor mengde med fotobokser.
Og her kommer effekten jeg føler fotoboksene har på trafikken. Skiltet om at en fotoboks er på vei, folk bremser som gale.
Si det er 80 km/t er fartsgrensen. Folk flest kjører da mellom 80 – 90. Altså ikke livstruende oppførsel i trafikken. Flesteparten av disse bremser ned i det de ser skiltet på at innen kort tid så kommer en fotoboks. Av disse bremser de aller fleste ned enda litt mer når fotoboksen kommer. Siden jeg lå bak en del av disse på veien på fredag merket jeg meg at jeg var nødt å kjøre i 60 km/t i 80-sonen. Samme hvis fartsgrensen er 60 km/t så må jeg ned i 40 fordi noen er redd for å få bildet sitt tatt.
DET skaper irritasjon i trafikken det. Skal si jeg gleder meg til den dagen det er firefelt hele veien mellom Kristiansand og Oslo. Selv om det helt sikkert ikke skjer før jeg ikke skal bruke alternativet lenger.
Så, litt klaging fra meg igjen!
H
Jubileum – wiihuu
Fortsatt litt i ørska etter grunnlovsdagen. Nei, ikke noe fyll eller fanteri, men det tar på å elske fedrelandet ekstra hardt en hel dag!
Neida…. JODA!
Er ikke bare vi nordmenn som feirer om dagen heller. Så at 730.no hadde lagt ut en sak om at Saturday night live gjengen også feirer litt om dagen. De som har kalt seg The Lonely Island har jo oppnådd suksess stort sett rundt hele kloden med låter sammen med Akon, Rihanna, Justin Timberlake og Michael Bolton. Disse musikkvideoene og samarbeidene har de kalt Digital Shorts som “programpost” og nå har de laget 100 stykker. Dette feires. Det feires selvsagt med en låt og tilhørende video.
Enjoy!
http://www.nbc.com/assets/video/widget/widget.html?vid=1401418
Selv er jeg på vei fra familie og venner på Flisa og videre sørover til venner og bonden i Kristiansand.
See ya!
H
Ja, det var det, ja!
Jeg lovte jo en litt lengre stopp innom her. Det var før jeg kom på at jeg hadde noen (nærmere betemt 5) bursdagsgaver å ta meg av. Jadda. Superorganisert der altså.
Skal si at jeg blomstrer da. Stakk for å kjøpe gavene en dag før avreise. Det er en hel dags forbedring det, kan jeg meddele. Med minstebror på telefon så gikk det unna også. Ching ching.
Ble ikke trening da, men det tok jeg igjen i dag tidlig. Nå lurer jeg på om det er nok dager igjen av denne uken til at jeg skal klare å trene 4 ganger. 1 down. 3 to go. Og røddag i morgen, der min kjære mor har bursdag og har planer allerede fra halv 12. Hmm. Og 18. mai skal jo brukes i bil den også. Helt til Kristiansand. Skal bli spennende å se hvor mye trening jeg klarer inni her.
Hadde friuke fra trening forrige uke da. Var aktiv på andre måter. Gikk småturer og prøvde å bevege meg litt mellom det sosiale. Hadde jo besøk av bonden. Så da ble det kino og filmkvelder. Og litt vin da! Eller for min del så ble det masse vin faktisk. Oooopsi.
Det som ikke er noe greit når jeg får i meg store mengder vin er at jeg blir så beruset og glad i livet. Det blir jeg for så vidt av store mengder øl og captain morgan også. Det er noe annet med vinen da. For i tillegg til å bli så glad og fornøyd, blir jeg veldig, VELDIG, barnlig! Stakkars bonden og eventuelt andre som måtte overleve den kvelden.
Bursdagshelgen min ble brukt på bygda med alle elementene involvert. Høns. Kuer. En kalv. Fjøs. Traktor. Hest. Og ja, you name it!
Siden jeg stadig blir kalt byfis av min sjarmerende halvdel, har jeg stadig behov for å bevise at det finnes litt bygdetulling igjen i meg også. Selv om dialekten min ikke sitter så godt som den burde. Eller kunnskapen om gårdsdrift, for den saks skyld. Derfor tok jeg gladelig imot utfordringen om å kjøre den ene traktoren tilbake fra åkrene til gårdsplassen (synes ikke det er nødvendig å nevne her at den strekningen er ca 300 meter).
Jeg har ikke sittet i en traktor siden jeg var 5-6 år gammel, så man kan jo si at det merktes i det jeg skulle komme igang med kjøringen. Når bonden gikk gjennom hva som skulle til så nevnte han hva som var håndbrekk, brems og clutch. Jeg kunne kanskje tenkt meg til hva som var gass, men nei… Har jeg nevnt at jeg er livredd for å ødelegge ting som ikke er mine? Vel, jeg er. Allikevel, når jeg hadde kommet halvveis med en fart på ca 5 meter i minuttet (hehe).. Så ble jeg utålmodig. Så jeg satset hardt på magefølelsen og satte beistet jeg kjørte i andre gir. I det foten min fant gasspedalen, skulle du sett ansiktet. Det skulle vært tatt bilder. Eller enda bedre, det burde vært filmet.
Jeg tror jeg sprengte en stolthetsskala eller to.
Bursdagen min på søndag var også helt utrolig fin. Kaffe og kaker. Brunsj og alt. Jeg var så fornøyd. Og så fikk jeg så mye bursdagssanger. Eller 3 da, men det er 3 mer enn forventet.
Etter ankomst til Trondheim igjen fikk jeg også mat. Da ble jeg påspandert en bedre middag på mitt tidligere arbeidssted i byen her. Graffi grill og bar. Grillfest! Mmmm.
Skal prøve å skrive en liten notis eller to i dagene som kommer også. Etter tidenes mest uorganiserte pakking i går kveld/natt, så er jeg litt usikker på om jeg har med alt som trengs.
Enn så lenge får dere ha det fint! Jeg setter meg straks i bilen for å kjøre hjem til mamma og pappa! Cheers!
H
En liten klage og masse snacks
WOW.. Jeg er litt skuffet over dere. Det må jeg innrømme. Bloggen ønsket å vite mer om hva du synes innholdet skal være og hva var det som kom?! INGENTING!! Skjerpings.
Okei, jeg er ikke personen som sitter for lenge og sturer fordi andre ikke klarer å gjøre sin del av jobben, så jeg tenkte jeg skulle sjekke ut hvilke interesser du har som gjør at du kommer innom bloggen i utgangspunktet. Og enkelte ting skremmer meg. Enkelte ting er overraskende, men koselig og, ja.. La oss se hvilke interesser dere har.
Mest søkt i dag er Hanne Fleischer. Først og fremst synes jeg det er koselig at dere faktisk klarer å skrive navnet mitt rett. *applaus*
Når det er sagt så lurer jeg på hva dere håper på å finne når dere skriver det i søkemonitoren?! Hva vil dere egentlig vite om meg?
Et annet treff som har dukket opp mye i løpet av siste dagen er “Chirag Karpe”. Smooth!
Fikser et bilde jeg. Det er fra jeg fikk med meg “Aldri solgt en løgn”-turneen de var på i fjor:
Noe jeg synes er hysterisk morsomt er at flere har søkt “tips til taler”. Selve søket er ikke så morsomt, men det faktum at dere har rotet dere inne her er virkelig imponerende. For jeg beklager skikkelig stort. Jeg er den laimeste personen på taler. Du finner INGEN som er mer håpløs på taler enn det jeg er. Hei SKÅÅÅL!
Det neste søket som kommer opp rører meg veldig. Det gleder en sak som jeg leser interessert og berørt om hver eneste dag. Søket er “Alexander Dale Oen sørgebånd”. For en mann. For et forbilde. Han hadde egentlig fortjent et eget innlegg her på bloggen. Han hadde fortjent at alle hedret han for den han var. Problemet mitt er at jeg ikke er flink med ord i sånne situasjoner. Alt jeg sier eller skriver blir bare fattige og tomme beskrivelser av noe som fortjener hedelig omtale. RIP.
Neste søk er også forståelig. På en helt annen måte enn forrige søk. Dette omhandler landets vakreste kvinne. Ei dame som fortjener det beste. Jenta som jeg er så heldig å kunne kalle meg venninne av. Dama som er så sykt pen og sexy, men samtidig så utrolig morsom, omtenksom og tvers igjennom snill. Ei dame som kanskje ikke har så lett for å slippe folk innpå seg, men som allikevel, dersom du slipper, tar så godt vare på deg at du føler deg tipp topp hver gang du bruker tid med henne. Ei venninne som støtter deg uansett hva du går gjennom!
Det er ikke annet å si enn at jeg vil denne frøkna alt godt i hele verden, FORDI hun fortjener det. Søket sier “Belinda Jakobsen”.
Okei, det var topp fem søk i dag. Er det dette dere vil lese mer om? Er det andre ting. Så et søk om Sør Arena og flere tilskuere. Det er trist, er det ikke? Et lag som har fremtiden foran seg. De stiller lag i år, riktignok i adecco-ligaen. Så er det ingen der nede som bryr seg. Ingen som stiller opp og støtter opp om det lokale. Sørgelig er det! Hva skjedde med å bare være medgangsupporter? SHAME ON YOU!
Så også at et av søkene for dagen var “Sinna muslim”. Og jeg tenkte WOW, hva ville dere egentlig finne? Håper da for all del at det ikke var for å understreke et ikke-eksisterende argument for at en religion er verre enn en annen. Eller at en religion definerer et menneske? Det er ikke sant. Igjen. Shame on you!
Bare se, hør og lær her:
H
I disse superhelt tider…
La meg presentere : Super-woman Super-Hanne!
That’s right! Jeg har kastet meg på bølgen. Jeg er mer en sånn sesong-superhelt da. Eller som Erik & Kriss synger om. Hverdagshelt. Og hvis du lurer på hvilken sesong jeg er aktiv i. Så kan jeg beskrive det med et bilde, mye bedre enn med ord.
Dessuten er jeg ikke en sånn superhelt som går rundt i trang trikot eller kaster meg inn i slåsskamper da. Jeg er en selektiv superhelt. Min oppgave er å sørge for at jeg har det bra + de jeg har nærmest meg da selvsagt.
Okei, det gjør jeg hele året da. Prøver.
Det er bare at i løpet av de siste 24 timer har jeg merket hvor mye deilig energi man får tilbake dersom man prøver å være litt superhelt innimellom.
I går hadde jeg blitt invitert ut på kino med Øystein, Philip og Tor Morten. De skulle se Avengers. Og jeg bare “Skulle gjerne blitt med, men jeg har kind of lovet å bli med bonden på den når han kommer til uka.”
Gutta boys overrasket da med følgende “ja, men da ser vi en annen film da”.
Er ikke det en hyggelig ting å gjøre kanskje? Så da ble det film på oss da. The Hunger Games. Og alle fire ble positivt overrasket over det som på coveret skal være en action/drama/thriller. Det viste seg at det ikke var så mye drama. Derimot var det MASSE action. Det var så intenst at jeg kjente jeg var litt stiv i nakken i det jeg skulle forlate kinosalen.
Tilbake til Super-Hanne (wow, kleint å omtale seg selv i tredje person).
Jeg var hjemme fra kinoen rundt midnatt, men jeg fantes ikke søvnig. Dermed startet jeg en grundig rengjøring av leiligheten. For å glede Stian. For at jeg skal trives litt bedre under ryddige omstendigheter. Og fordi jeg venter besøk senere i dag. Halv 3 i natt var jeg ferdig. På det tidspunktet tror jeg nok at naboene også var fornøyde med at jeg ga meg.
Sove var fremdeles ikke et alternativ, så jeg slo av en prat med en tidligere kollega på telefon. Han var på utdrikningslag forresten. Fantastisk! Elsker fylletelefoner fra kjente.
Selv om jeg ikke var i seng før godt over 4, så våknet jeg når klokken ringte 08:30 i dag. Opp for en frokost med knekkebrød. Det ble salami på, siden det ikke var noe annet alternativ, etter jeg måtte kaste en hårete kremost og leverpostei. Deretter var trening på agendaen. Jeg har jo gått fra å trene tre ganger til fire ganger i uka nå. Har innsett at sommeren nærmer seg og skal det bli noe bading på offentlig sted for meg, så gjelder det å henge i.
Rett fra trening på jobb. Okei, jeg skal være ærlig å innrømme at det har gått litt seint på jobb i dag. Litt vanskelig for å holde øya oppe, men det er her superhelt-drikken kommer inn i bildet. KAFFE <3
Snart skal jeg hente bonden også. Eller jeg skal kjøre bilen ut til flyplassen. Jeg får neppe lov å kjøre hjem igjen! Kjærring bak rattet. Siden jeg ikke har noen batmobil, så trenger jeg vel ikke være helt bak rattet heller?!
H
Bloggen fyller år
I dette minutt faktisk. Gratulerer med dagen bloggen!
05. mai 2009 ble første innlegg på denne siden publisert. En dag etter min eldste lillebror sin bursdag. 3 år gammel i dag.
Får vel feire med et lite bilde maraton fra de tre årene som har gått da. Kanskje med en liten mimrehistorie eller to!
FLISA FTW
I følge mediateket mitt så skal dette være det første bildet som ble publisert. Kan jo si at det viser hvor jeg kommer fra. Hehe.. Det interessante oppi dette er jo at bildet er tatt i Trondheim.
I -09 var selveste Jay-Z en tur innom Trondheim med fruen. Det var kos og god stemning. Fyren leverte jo en fantastisk konsert under UKA.
Bloggen har jo blitt noen vintre gammel og det betyr jo at den har vært med på noen julefeiringer. Her representert av mine to skjønne brødre og dverg-nissen som kom på besøk et av åra.
Denne bloggen har postet utallige innlegg OG bilder av dette bandet. Som burde være kjent for alle som har vært innom å lest!
Bloggen var med når jeg flyttet fra Trondheim til Kristiansand. Og alle gangene jeg har begynt trening for å prøve å skaffe meg et liv, med en kropp jeg er fornøyd med. Den var også med da jeg bestod begge eksamner i journalistikk-studie som jeg tok i 2009.
Denne bloggen var med når jeg ble kjent med Belinda, begynte i NRJ Kristiansand og nå som jeg er tilbake i NRK, så er bloggen her enda. Denne bloggen var også tilstede da jeg ble kjent med Bonden min nylig og min gode venninne Ingrid + en haug av andre fine folk som jeg har møtt gjennom de siste tre åra.
Denne bloggen har vært med på pre-vors, vors, fest, nachspiel, festivaler, konserter og generell sosialisering i tre strake år.
Denne bloggen har til og med vist hvor snill jeg kan være, når jeg først går skikkelig inn for det og har råd og tid til det….
Det har vært oppturer
og nedturer…
Vi har vel alle lært litt om hvor viktig samhold her. Og hvordan vi skal gi faen i janteloven. Og at det å bry seg er en bra ting. Positivitet også!
Jeg har prøvd å bekjempe frykten min for edderkoppen. Dette er riktignok noe jeg fortsatt holder på med, så si fra hvis dere ønsker jeg skal skrive mer om det…
Vi har jo tatt del i mine fritidsproblemer, som matlaging, strikking og lignende.
I åra fremover så får vi håpe det blir enda flere bilder og dele. For ikke å snakke om historiene.
Ditt ansvar denne dagen her er å fortelle hva du vil lese eller se mer av i bloggen min. Det er bloggens eget bursdagsønske!
Knock yourself out, i kommentarfeltet under her!
H
Idyll
Jeg har funnet ut at man ikke trenger sørlandsidyll. Det finnes idyll i Trondheim også. Har man de flotteste folka rundt seg, så er det ikke så vanskelig å finne heller. Til tross for at det har vært mye jobbing denne måneden her, så har jeg fått i gang treningen på skikkelig igjen.
Ikke bry dere om kvisene forresten. Jeg har jo nettopp kommet meg i puberteten når det gjelder kviser. Dessuten har de små jævlene bestemt seg for å dukke opp i løpet av uka før eller samme uka som jeg får se igjen bonden.
Det går jo ikke an å bare trene og jobbe heller. Siden jeg fremdeles kutter ned på alkoholen i hverdagen min, men fortsatt har behov for å være sosial, finnes det heldigvis gode alternativ.
1. mai var jo en sånn dagen-derpå-dag for meg. Siden jeg da hadde vært på innflytningsfest dagen før. Har hørt at man ikke skal trene dagen derpå, fordi kroppen er dehydrert fra før av og dermed fører med seg mer bivirkninger enn nødvendig. Det betyr jo ikke at man ikke kan bevege på seg, eller gjøre noe fornuftig. Derfor gikk jeg en tur rundt og gjennom Trondheim for å hente min gode venninne, Karine. Fikk med henne på middag og kaffe på solsiden.
Og som alle vet, mat er viktig. Uten mat og drikke… og så videre.
I helgen skal jeg…. :
Du gjettet riktig. Jeg skal ta å jobbe litt, tenkte jeg. Og trene. Siden jeg er så flink om dagen, så tok jeg litt helgesnop i kveld også. Laget meg biff og salat med ris OG bernaisesaus. Nommi nom!
Hva skal dere i helgen?
H
Den hvite uke
Etter en tredagers forrige helg. Etter at bonden kalte meg alkis og venninna mi lo av det, og sa at det ikke var så rart (!). Tenkte jeg at det kanskje var på tide å roe ned litt på den sosiale delen av livet mitt.
Jeg mener ikke å stenge meg inne for ikke å se dagens lys, men slappe av litt og kanskje ikke attende alle events jeg blir invitert til som jeg har mulighet til å bli med på. Det var en tøff start da. For i begynnelsen av forrige uke så var været helt fantastisk.To henvendelser kom det på om jeg skulle være med på utepils. Mmm, tenkte jeg, men måtte takke nei, da. Den tredje tingen jeg takket nei til var søndag på Circus. Det er kos som regel det. Siden det var siste dag i den hvite uken, og jeg trengt tatt hadde hatt en hel hvit uke siden jeg var med på festligheter sist, takket jeg nei.
Hva bruker man en uke til når man ikke skal være sosial da?
Det har jeg gått i dybden på, og jeg har funnet noen gode alternativ, synes jeg. Få seg god middag!
Se film!
Trene enda mer enn vanlig!
Jeg har passet pusen til ei venninne. 
Og så har jeg selvsagt jobbet litt.
Tannlegen fikk besøk av meg da. Han hadde ikke mye alkohol å tilby, så jeg tenkte det var trygt 
I dag er det 1.mai. Gratulerer med dagen forresten! Må ikke glemme å gjøre det…
Natten til i dag har blitt brukt effektivt til sosialisering, mener jeg. Var jo på innflyttingsfest i går. Jeg kjenner jo svært få mennesker i Trondheim, så alle fester til sånne jeg kjenner sånn halvveis, der møter jeg jo nye mennesker hele tiden.
Koselig det også! Møtte til og med folk fra distriktet jeg kommer fra i går. Ei fra Hamar og ei som har bodd litt på Skarnes. Fantastisk! Rett og slett. Jo, og hun fra Oslo, som gikk i klasse med en som hadde sommerhus i Solør. Hahahahaha *tommel opp for den*
Jeg fornærmet en nording i går og. En fra … hvor var det nå.. Ikke så langt fra Tromsø… Tenker… Nei, kommer ikke på det. De var tre stykk i taxikø. Vi skulle ikke samme vei. Og de tvang meg til å gjette alder. Jeg hater å tippe alder. Spesielt når jeg ikke er edru! Jeg bomma grovt på han ene. Han var 52 og jeg tippet “ikke en dag over 38″. Haha..
Sønnen hans var den andre. Jeg tippet 36 og han var 30. Gjett hvem som var bitter?! haha..
Aldri spør hvor gammel jeg tror du er, hvis du ikke tåler en skivebom du aldri har hørt maken til altså.
Var på nach også. Et veldig kort og lite nach. Fordi taxikøen drøyde så utrolig lenge, men tilbake til nach. Det var mario-cart nach. Og hun fra Oslo med en i klassen som hadde sommerhus i Solør var en av spillerne. Og hun hadde bare spilt Mario cart på nintendo64 med ratt. Det var hysterisk morsomt å se på!
Faktisk var det en heeelt nydelig kveld i går, men jeg har meg selv for at den kvelden i går var så nydelig. Jeg skal jo trene og ikke drikke sånn at bonden kaller meg alkis igjen. Så som straff skal jeg nå gå ned til byen. Gjennom byen. Til venninna mi. Vi skal gå til byen igjen. Spise litt sunt, og så skal jeg gå hjem igjen!
Tjohej, så lenge da!
H
