Ei ukes tid uten nett og en uke glemsomhet

Ser plutselig at blogginnlegget jeg tenkte å poste for en uke siden, fremdeles lå her med bilder, uten tekst i kladd.
Godt jobba, igjen der, unge Fleischer!

Siden sist har det jo skjedd litt. For eksempel inviterte roomie, Stian, til bacalaokveld med fine folk. Selv har jeg jo aldri smakt skikkelig bacalao, så jeg ble overrasket over hvor godt det var. Skjønte plutselig ikke hvorfor jeg ikke har prøvd det før.

 

Ikke bare er jeg rå på å glemme. Jeg er, om mulig, enda råere til å søle. Nå har jeg ikke lest lovverket så nøye, men jeg tror ikke at det står noe der om at det ikke er lov å gå i hvitt. Det burde skrives ned nå snart, jeg har i hvertfall satt opp det i min egen regelbok. Fra nå av kan jeg altså ikke gå i hvitt, eller lyst, hvis jeg skal nærme meg en kaffekagnne eller en tallerken med mat.

 

 

Var en tur på byen med Helge og Philip i helgen. Der ble jeg sjekket opp av en fyr som ikke så forskjell på svart og hvitt. Han så sikkert ikke forskjell på meg og en gorilla heller, for så sterke ølbriller hadde han på seg. Allikevel lo jeg godt i barten (det er jo movember) da han startet sjekkingen med “Det er lett å se at du har byens fineste garderobe når det kommer til topper”

I mitt stille sinn tenkte jeg “hm, jeg lurer på om denne fyren vet at jeg ikke eier smak eller interesse når det kommer til klær og mote”. Jeg konkluderte relativt kjapt at han ikke hadde tatt med det i beregningen når han startet samtalen. Med den starten så tenkte jeg kanskje at det ikke kunne bli noe mer feil hvertfall. Så feil kan man ta.

I det neste øyeblikk fikk jeg beskjed om at jeg måtte sjekke ut gullvisaen hans. Seriøst?! Gratulerer, du har et gullvisa.
Hva i alle dager?! Er det sånn at han hadde håp om en one night stand hvis han betalte en øl eller to med det?
Igjen i mitt stille sinn tenkte jeg “hm, lurer på om han vet at jeg kan betale for meg selv. Han finner vel det ut etterhvert og”. Med den fortsettelsen ble jeg mer spent på om det kunne bli verre. Det kunne det!

Jeg kjøpte det jeg skulle. Var i ferd med å returnere til Helge og Philip. Ble stoppet av typen med gullvisaen og han sa følgende “bare innrøm det. Du har lyst på meg!”

Jeg ble stum!

 

Har gjort noe for å fikse det med garderoben som han snakka om da. Selv om det ikke var tanken. Har jo gått rundt med samme vinterjakke i nesten 10 år. Siden glidelåsen spratt opp og det var noen småhull her og der, så tenkte jeg at jeg skulle skaffe meg en ny vinterjakke i år. Resultatet ser du over. Den ER så god. Dæven, jeg trenger ikke fryse de neste 10 år. Den der holder meg sikkert varm om jeg så reiser en svipptur til Nordpolen og den der.. gotta love it!

P3 hadde seminar også. Og jeg bare “Hello, my name is Hanne”.

Og så bare “Meet my good old friend Corona with lime.”

Etter møte med alle de beste kollegaene i verden. Hvertfall i Norge. Var det klart for et etterlengtet besøk hos Belinda aka Favorittmennesket mitt. Hun stod klar i leiligheten sin når jeg kom med sin gode venn, Captain Morgan. Vi dro på DragQueen-show. Det var en veldig spesiell opplevelse. Alle lo. Ikke jeg,da. Kan være fordi jeg er stokk dum, men jeg så virkelig ikke noe morsomt eller underholdene med det showet. Synes det var litt kleint. Jeg prøvde virkelig å le og kose meg der, men jeg fikk det ikke helt til.

Lo derimot masse etter showet og etter noen sambucca’s. Det gjorde susen. Og boblene som kom på bordet der etterhvert. WOW. Det var litt av en kveld.

 

På by’n kommer det alltid så mye gode idèer. Belinda sin idè var å stikke på roadtrip til Hovden. Og det skal sies. Det virket som en skikkelig god idè utpå kvelden der. Var litt mer usikker dagen etterpå.

 

 

De hadde sykt god mat på Hovden da! NAM! Det bugna i kjøtt av alle slag. Kjøtt <3

 

 

Det er jo aldri feil når man kan toppe det hele med rødvin foran åpen peis! Vil kalle det voksenpoeng jeg da.

Denne uka har jeg fått besøk av Bonden, så akkurat nå klager jeg ikke!

H

Would you let me see beneath your beautiful

Forelsket ved første lytt. Chill!

Hanne

Helg

Det har tatt litt tid for meg å fordøye helgen som har vært nå. Enkelt og greit fordi det skjer så mye greier på landet.

Gøy på landet, sånt no hakke vi i by’n, nei, det har vi ikke!
Har vært i Øksendal og sagt “hei” til Bonden min og familien hans og kompisene hans.

Startet det hele med en veldig ensom roadtrip fra Trondheim sånn etter jobb. Og det som møter meg er den styggeste barten i manns minne. Søstra til Bonden mente nemlig det var en god idé å barbere seg slik.

Jeg var ikke helt enig, så etter et døgn med mas fra meg og en av kompisene på laget, så fikk vi den endelig bort. WIN!

Tenkte jeg skulle kombinere oppholdet med litt trening også, slik at jeg ikke legger på meg 10 kilo igjen over helgen. Kombinerte med å si meg frivillig til å være med å kappe ved. Da snakker vi kubber som er cirka halvparten så store som meg. Der klarte jeg visst å skape bekymringer. Det var en mann som var bekymret for ryggen min og en Bonde som er redd for at jeg begynner å nærme meg han i styrke. Det er så kos og kjenne på den mestringsfølelsen. Fantes ikke stiv eller støl dagen etter heller, så kjørte på med noen mage og rygg øvelser i tillegg.

Ellers har jeg fått oppleve slakting i helgen. Der skal jeg ærlig innrømme at jeg var forberedt på å ikke takle det, men det gikk. Hodet mitt var visst helt innstilt på hva som skulle foregå inne på låven der, så jeg overlevde det med et lite surt oppstøt eller to på grunn av.. ja, jeg vil egenlig ikke gå nærmere inn på det i tilfelle det er noen sarte sjeler der ute som finner på å lese dette.

Kan tro jeg ble glad når vi stod opp til nybakt brød en morgen også. Det var jo ikke tvil om at det var juksedagen min, og at jeg måtte ha i meg litt av det varme, rykende ferske brødet. Det er jo det beste som finnes, så jeg valgte å ta det helt ut med et glass melk.

På lørdagskvelden var det forresten fest på bygda. Det er noe med fest på landet altså. Hehe. Lite bråk, mye stemning og alle er bare venner som koser seg mens de lar alkohylene trenge inn i blodet.

Funny story. Når jeg handlet inn polvarer, ble jeg spurt etter legitimasjon. Jeg har jo passert alderen der jeg må vise uoppfordret og prøver oftere og oftere å la være. Denne gangen gikk det heller ikke. For når jeg stod klar til å putte kortet i automaten så spurte den hyggelige dama i kassa om å få ta en liten titt på det. Jeg smilte fra øre til øre og ga det selvsagt fra meg. Hun så fødselsdatoen før hun full av dårlig samvittighet sa at jeg måtte ta det som et kompliment! HAHA. Selvfølgelig tar jeg det som et kompliment. Jeg ELSKER det!

Jeg liker at Bonden (som er yngre enn meg) sjeldent blir spurt om legitimasjon, mens jeg alltid blir det! Lenge leve det komplimentet. Uansett, det stoppet ikke der heller. For jeg fikk sånn kjærlighet på pinne, sånn at jeg kunne gå ut fra vinmonopolet og få alle andre til å tro at jeg er under 25 år også. WIN!

Har reist tilbake til Trondheim igjen nå da. Dere skulle bare visst hvor vanskelig det er å reise fra dette her..

Skulle tro det gikk greit, fordi jeg har muligheten til å reise dit igjen snart, men det gjør ikke det. Tenk å bo sånn til da?! Jeg hadde elsket det!

H

 

 

 

 

 

 

 

Min ting

Jeg har hatt en a-ha opplevelse eller to den siste tiden.
Det aller beste er at jeg er på et litt rart sted akkurat nå. Dette er vanskelig å forklare, så jeg vet ikke om jeg orker å prøve. I bunn og grunn så er alt så utrolig bra om dagen.

Ja, la oss fokusere på det!

Først og frems.. P3 aksjonen. Eller TV-aksjonen da. Støtter en god sak i år. For de har jo helt rett, å elske er en menneskerett. Enten man elsker samme, motsatt eller begge kjønn. Det betyr virkelig ikke at man skal få høre av andre at man er født med en feil eller at man lider av en sykdom. Uansett hvem eller hva man faller for, så er jo personen et menneske. I mange tilfeller, som ellers i samfunnet så er de ganske bra folk også.
Noen ganger, eller vent.. Ganske ofte lurer jeg på hva som får folk til å snakke nedlatende om, hate, eller gå løs på et annet annet menneske bare fordi de ikke har samme legning. Hva faen? Hvorfor?
Dette håper jeg at jeg får klarhet i til helgen når aksjonen starter.
P3-aksjonen starter forresten på P3 direkte fra Spikersuppa i Oslo på torsdag kl. 15.00. Og Ronny, Silje, Niklas og Mathias skal ha 80 timer direktesending!

Lykke til!!!!!

På lørdag som var, hadde jeg Oslo Ess på besøk i studio. Eller deler av Oslo Ess faktisk. Ikke si det til noen, men jeg er overveldet og ganske imponert over at rockerene kom tidsnok til intervjuet. Thumbs up!
Var artig å ha de innom også. Ble mye tjasing om mødre og nakenhet. Det er jo aldri feil!!!

Etter slikt så må man jo komme seg på konsert. Ryktene skulle ha det til at gutta var helt rå live, så når de først var i by’n, var det like greit å få det med seg.
Sett bort fra at jeg bare så en bittebitte liten del av det som faktisk skjedde på scenen(my point of view på bildet over), så synes jeg det tok heeeelt av. Det var like før taket på Samfundet fløy til himmels. Det var en liten asiater som ble kastet rundt, folk lå oppå hverandre fordi de ikke klarte å stå på beina, hardcore fansen sto på rekkverk og latet som det var de som stod på scena, folk stagediva fra gulvet og så ble det helt kaos når Oslo Ess på siste låtene ba alle damene i huset sette seg på skuldrene til hver sin mann..

I LOVE ROCK’n'ROLL (selv om det kanskje ikke ser sånn ut med nerdebrillene mine på bildet under).

Okei nok om jobbgreier og sånt… Nei, vent. Ikke helt enda. Jeg var litt emo i helgen. Så tårene mine rant som pokker av ene meldinga jeg fikk inn på sending på lørdag. Jeg grein som pokker fordi jeg ble så rørt. Tina, uansett hvem du er, TAKK! Tina skrev: Ville bare si at jeg trekker ekstra på smilebåndet når jeg hører deg på radio. Du har en fantastisk personlighet og god musikksmak. Digger deg!

Okei, nå er det nok jobbsnakk.
Like før helgen så gjorde jeg noe jeg har hatt lyst til å gjøre i evigheter, men som jeg aldri har turt å gå noe videre med.
På torsdag hadde jeg en slags blackout, bare at jeg var helt edru og helt bevisst på hva jeg gjorde.
Jeg meldte meg på poledance prøvetime og dagen etter fikk jeg Janne med meg.

I går var dagen da poledance skulle testes ut. Jeg lover, det er såååå min ting.
Antagelig ser jeg ut som, for å sitere Janne, en elefant som prøver å klatre opp i et tre, men jeg føler meg så utrolig mye bedre. Under hele timen i går smilte jeg fra øre til øre fordi jeg koste meg sånn. Og nå fatter jeg ikke hvorfor jeg ikke har turt å prøve før!

Nytt mål fra nå er derfor å bli en reser på polen, slik at jeg blir skikkelig trent, får bra med muskler og noe mer eleganse. Sistnevnte her trengs ekstra sårt.

Jeg klarer nesten ikke å vente til neste gang. Jeg vet ikke når neste time blir engang, men jeg gleder meg som et lite barn gleder seg til pakkene på julaften.

Vel, det var i grunn det jeg hadde på hjerte for nå.

H

Roadtrip

 

 

Jippi. I dag har jeg begynt å våkne til live igjen etter helgens strabaser og lange kvelder.
I dag var faktisk dagen for en real roadtrip. Så når klokka var 15:57 stod jeg klar med super-bilen min utenfor NRK Tyholt for å ta med meg Stian (roomien) på harrytur over grensa.

Herlige Benedicte fra mP3 ble også med, men hun skulle ikke bli med hele veien. Hun satt bare på til Værnes for å ta flyet tilbake til hovedstaden. Så fra det tidspunktet ble Stian og jeg alene på veien til grensa. I det vi nærmet oss nabolandet aka Sverige. Kunne vi skimte et fjell med snø på. Det fikk meg til å breake “Apropos snø, har du hørt at det snødde på Oppdal i går. SERIØST! VIntern kommer snart.” Stian smilte og ble glad for nyhetene om at snøen nærmet seg, men lite visste vi allikevel om at vi kom til å kjenne litt på kong vinter i dag.

Og så bare:

Og vi som hadde sommerdekk og greier da gitt. Det resulterte i at Stian bare:

Jeg lo meg halvt ihjel av tweeten. Og så gikk vi glade inn i butikker og kjøpte mye mer enn vi har plass til i frys, kjøleskap og skap generelt. Dette kom vi selvsagt på etter at vi hadde lastet inn i bilen etter at alt var betalt. Like blide da. Ble en kjempe high five også. Til tross for at vi puttet pose på pose og brett på brett inn i bilen så var det null godis. Null alkohol. Cola-brettet som var med var jo til Bonden min sånn at han kan kose seg når han kommer på besøk.

Mat er livet <3

På turen tilbake var det mat som var temaet også. Stian hadde ikke spist siden 12 og når jeg tenker meg om. Det hadde ikke jeg heller. Så det var kanskje litt naturlig å dra samtalen i den retningen. Magen min rumlet så hardt at jeg var usikker på om det var magen eller mobilen som vibrerte.

Nei, la oss ikke snakke om mager som skriker. Vi tar noe koseligere. I dag var det premiere på Utkant. Et konsept der programleder Kristoffer Reinsfeldt Arnesen reiser rundt til steder som folk vanligvis aldri stopper opp på. Øksendal var første stoppested. Har du ikke sett enda så kan du sjekke det ut her. Og jadda. Det er jo utkanten og der bor bøndene. Bonden min kommer også fra Øksendal. Det er jo verdens nydeligste lille bygd. Sjekk det ut, sjekk det ut, sjekk det ut!
Det er jo slik at Lars Peder som er sjarmøren og prinsen av første episode her er en av Bonden min sine beste venner. Så hvis det er noen som ser hvor sjarmis den fyren faktisk er, så er det bare å rope ut Lars er et bra catch!

Stian og jeg så også på Utkant. på slutten av programmet der så ser jeg dette på twitter:

Igjen ler jeg meg halvt ihjel. Jeg er visst ingen god sjåfør, men vi kom oss da trygt hjem uten noen turer i grøfta.

Til slutt tenkte jeg å vise enda en ting jeg lo litt av i dag. Det er en plakat over ting som må til for at et forhold skal funke. Sett bort fra et par av punktene på starten og slutten der, så skulle ikke forholdet mitt ha funket. Sånn er det vel å ikke være helt A4. Shit. Jeg liker å ikke være A4. Slutt å fortelle meg hvordan jeg skal være. Er du ikke enig? Er du ikke litt lei av å hele tiden bli stilt spørsmål om hvordan i alle dager kan du bestemme deg for det? Hvordan kan du leve sånn? Herregud, det har jeg aldri hørt om andre som har gjort, hva får deg til å gjøre det?

Selvsagt skal man være glad i hverandre og aldri lyve. Det gjelder jo ikke bare forhold da, det gjelder vel alltid?? Man bruker vel ikke tid på folk man ikke er glad i? Eller man lyver vel ikke til random folk eller folk man kjenner og snakker med?

Når jeg kommer til punkt nummer 3. Haha. Jeg elsker måten kommunikasjon funker på her. Bonden lytter. Jeg skravler. Han ser på meg. Jeg ser på han. Hvorfor skal man egentlig snakke om alt hele tiden? Det holder å snakke om ting man bryr seg om.

4. Tja. Hva skal jeg si. Hva mener de? Bli hos? Haha. Avstand ass.. Poff!

Jeg er faktisk ikke enig i nummer 5. Ikke alltid. Jeg synes at det ikke er greit å gjøre dumme ting. Det kommer selvsagt an på hva det er. Alt kan ikke glemmes. Langtfra alt kan tilgis. Det gjelder meg og den personen jeg er sammen med hvertfall. Det viktigste er vel at man er enig om ikke å såre hverandre i det hele tatt og vite hvor grensa går  i utgangspunktet?

Bonden og jeg snakker om break-ups hele tiden vi. Hvordan forholdet kommer til å gå i dass etter tre år, fordi jeg ikke er kapabel til å holde på folk lenger enn det. Innerst inne (og nå snakker jeg for meg selv) vet jeg at det er Bonden jeg kommer til å sitte igjen med om 50 år (hvis jeg lever enda)… Hvordan ellers blir jeg bondekone liksom?!

Når det er noe som er kjipt for meg sier jeg alltid at det ikke er noe. Sorry. Det er en jentegreie. I’ll stick to it! Allikevel sier jeg det på en måte slik at man forstår at det ikke er greit. Så venter man til det er greit å snakke om det.

Jeg kan bare fortsette her, men jeg tror dere har tatt tegninga altså. Hehe..

Hugs and kisses

 

Siden sist

Se på det a. Plutselig er det ei uke siden sist jeg skrev her. Og hvertfall to uker siden jeg skrev noe vettugt. For å gjøre det enkelt tenkte jeg å oppsummere det som har skjedd med litt random bilder og litt enkel forklaring til.

Jeg har prøvd ut Kilden i Kristiansand siden sist. Postgirobygget skulle ha konsert der for stundenter i forbindelse med innsamling til årets TV-aksjon. Jeg derimot var der for å sjekke ut nye prosjektet til AGF music. Lovemachine! Det ligger i navnet. Det er kjærlighet! Sett bort fra ekstremt dårlig lydteknikkere og studentene som løp ut fordi det var viktigere å stå i gangen å drikke øl fremfor å få med seg det som skjedde på scena, så var det finfint. Vakreste Rebekka og nydelige Charlotte stod på scena sammen med Sara <3

Etter konserten ble det en liten tur på Frk. Larsen (baren ja, ikke dama) :p

Det har blitt kaldere ute og det som er aller mest digg med det, er at man kan fyre i peisen. Det er helt seriøst ingenting som er koseligere enn noen vedkubber som flammer opp og gir en sånn lun varme. Fikk det når jeg var innom Bonden i Kristiansand.

Jeg jobber jo med den kuleste flokken i verden. Klisjé-alert…!!!
Må bare skrive det igjen og igjen. For det er noe med den følelsen å glede seg til å gå på jobb. Gjør jo det i utgangspunktet, fordi jeg elsker det jeg holder på med, men når du i tillegg jobber sammen med folk som du ler med hver eneste dag. Da er det noe ekstra. Da er det drømmetilværelse.

Tenkte jeg skulle prøve å forklare bildet under her. Når du ser det så tenker du kanskje. WOW, Pink Floyd fan. Allright! Fett! Eller loser! hehe.. Det som skjedde var har Janne Helen og jeg jobbet litt overtid en dag, og på slutten av dagen der så var vi fryktelig overtrøtte. Det var da vi kom på at vår kjære kollega Nina, som HATER Pink Floyd skulle få kjørt seg litt. Dermed bare:

Vi dekorerte rett og slett hele kontordøra hennes. Hun ble så sjarmert av påfunnet, så det henger oppe på døra fremdeles. Bare for å minne henne på hvor lite hun liker narko-musikken til Pink Floyd som hun kaller det.
Ellers har jeg sett en del på Big Bang Theory den siste tida. Etter at jeg begynte på nytt i TV-serien har jeg også forstått at jeg bor sammen med en mild versjon av Sheldon Cooper. Her er morgenrutinene til roomaten min.

Og jeg setter pris på det skjemaet. Jeg elsker at jeg bare kan forholde meg til det når jeg setter på vekkeklokka om morgenen.

Var på kino her for litt siden også. Så Flukt. Den nye norske, vet du. Siden jeg er på slanker’n om dagen (skriver mer om det under her) er det ikke så ofte jeg får spise godsaker alá popcorn og sånt. Så når jeg endelig tok meg lov til litt popcorn var halvparten unnagjort før reklamen på kinoen hadde begynt. Nam nam. Ikke så gøy når det hadde gått ti minutter av filmen og boksen var helt tom da.

Så litt kjæresteskryt da. Det er så digg å være skikkelig nyforelsket fremdeles. Jeg nyter hvert minutt av det. Spesielt når jeg faktisk ser han og får være med han, men Bonden min er veldig flink til å få meg til å føle meg bra litt sånn ellers også, når avstanden mellom oss er lang. Her er et eksempel <3

Meeen, tilbake til slankingen. Fra 1. september og frem til i dag så har jeg prøvd å gjøre meg selv noe lettere og litt mindre luftig. Enkelt og greit av den grunnen at jeg ikke vil se sånn ut:

Derfor ba jeg roomaten min, Stian, om å passe på at jeg trener regelmessig og at jeg spiser det jeg skal. Vips var det litt endringer 2 uker senere.

TAKK, Stian! Det har gjort at jeg nå bare er 5 kilo fra målet mitt og nå er det sånn det ser ut:

Jeg hadde nok ikke sett endringen så tydelig om jeg ikke hadde plassert disse bildene siden av hverandre. Skal innrømme at det er utrolig digg å se den utrolige endringen som har vært. Det er motivasjon det… Nå håper jeg bare at jeg når målet mitt og klarer å opprettholde det slik.
Det ligger mye i det at hvis man ikke er fornøyd med noe, så er det bare å reise seg opp og gjøre noe med det!

Janne Helen og jeg er jo i en liten redaksjon for oss selv for det meste. Her om dagen måtte vi ha planleggingsmøte for å se hvordan vi skal jobbe fremover. Siden vi ikke er så mange som trenger å delta på slike møter er det like greit å ha det morsomt med det. Vi kaller oss Hjanne fordi det er umulig å høre om folk sier Hanne eller Janne når de snakker til oss. Hjanne er den gyldne middelvei som vi alle er fornøyde med.

Etter 5 uker på slanker’n. Eller etter 5 hvite uker om du vil. Var det på tide å møte min gode venn vinen igjen nå i helgen.

På fredag møtte jeg Karine, som var på besøk i Trondheim for helgen. Det var stas. Det er jo lenge siden Karine flyttet fra meg. Hun dro jo i begynnelsen av august. Godt å få tjaset og maset litt med henne igjen nå. En flaske vin på deling ble fort til et par irish coffee og noe captain og pepsi max. Fin i farta og noe sliten på lørdagen da.Det hadde ingenting å si. Jeg måtte våkne opp igjen og komme meg ut allikevel på lørdag.

Klarte det tilslutt også. Ble konsert først. Det var noe som heter Bærtur på Samfundet i Trondheim. Jonas V, A-laget og Lars Vaular var det som spilte. Sistnevnte er det forsøkt tatt bildet av under.

Det var bare ikke så lett å time bilder eller holde kamera rolig etter en flaske med F. Når det står Be Facinated på flaska så bør man jo skjønne hvor det går. Faszination ble det også.

Etter konsert bar det avgårde på Blæst for å få med seg noe CloudBusting. Det er to grepa damer som tar seg av musikken der. Dessuten er det høy glowstick faktor på de greiene der og det har aldri vært feil.
Det var ikke feil å gå hjem sammen med Jørn heller. Jørn er jo naboen min her. Og med tanke på formen min mot slutten av kvelden og ikke minst lommeboka, så synes jeg det var en knallbra idé å gå hjem. Det sparte meg for mye smerte i går det tenker jeg.

Til slutt så tenkte jeg at jeg skulle ta med noen sjarmerende visdomsord.

Det er så forbanna sant vettu. Jeg får jo stadig høre at jeg er irriterende glad hele tiden. Vel, jeg gidder ikke kaste bort masse tid på å være sint.

H

ELSK

Det er høst og farger ute. Det er mørkere og kaldere enn det har vært på mange måneder. En liten del av meg misliker denne tiden av året relativt sterkt. En annen del av meg elsker denne årstiden mer enn noe annet.
Det første fordi det er mørkere, min lenge til sola kommer frem igjen og kjøligere i luften. Alle de tingene er ting jeg generelt ikke er stor fan av.

Jeg elsker denne årstiden fordi alt det jeg misliker gjør at tiden blir koselig. Fordi jeg kan sitte under pledd (stor fan av pledd). Musikk passer generelt godt til denne årstiden. Denne for eksempel

 

Film er kos på denne årstiden og jeg er jo generelt stor fan av gode filmer. Selv dårlige filmer er ikke så verst om høsten.
Dessuten er det noe med lukten av høst som fascinerer meg. Det er så frisk og digg duft.

Te med honning. Nam. Mer digg musikk.

Høst altså! Kort oppsummert: Fantastisk!

H